Selve treningsøktene må man gjennomføre selv, men jeg føler meg heldig som har flinke folk rundt meg som bidrar på hver sine områder til å gjøre meg bedre. Jeg har tradisjonelt vært en veldig selvstendig utøver, men fra 2005 har jeg vært mer bevisst på å utnytte de ressurspersonene som finnes rundt meg:
Anders Jeg får ikke lov til å kalle ham for treneren min, men jeg har ikke noen annen trener... I løpet av de årene vi har vært sammen har jeg latt meg inspirere og påvirke stadig mer av hans treningsfilosofi og nytenking - både innenfor teknisk og fysisk trening. Min turoperatør får stadig nye idéer om hvor vi bare MÅ reise for å trene teknikk. Fikk meg til å droppe tradisjonell intervalltrening i 6 måneder i vinter, men kjøre o-tekniske distanseøkter anytime. Koneplagingsøktene i formspissingen gjør utvilsomt nytten - jeg starter med forsprang og skal holde unna, eller starter samtidig og skal henge lengst mulig. Heldigvis glemmer jeg fra gang til gang hvor ufattelig hardt det er.
Anne Marte Pensgaard Oppgavefokus, oppgavefokus, oppgavefokus… Resultatlista leser vi etterpå. Idrettspedagog ansatt ved Olympiatoppen. Har gitt meg individuell oppfølging fra 2005. Ikke minst nyter jeg godt av hennes erfaringer fra samarbeid med utøvere fra andre idretter.
Kenneth & Kjetil Mine to K-er i HSK har en hel del å fare med. Kenneth Buch elsker å lage krevende o-tekniske økter til bruk både dag og natt. Manipulering av kart er en hit... Jo vanskeligere man gjør det på trening, desto enklere blir det i konkurranse der man faktisk får gode kart! Kjetil Bjørlo er en rev til å formulere gode spørsmål, han lukter gjerne hvilke tanker som kan dukke opp i hodet til Hausken før hun skjønner det selv. Har også vært ute i krigen; vi snakker VM-medaljør.
HSK Coolchicks En neongrønn buff med digre blomster og "HSK Coolchicks" lysende i orange... Watch out! Har levd et liv i skyggen av HSK-guttas fantastiske stafett-prestasjoner, men jeg tror vi har noe på gang! Målbevisste juniser og voksne jenter i skjønn forening, og latteren er aldri langt unna...
OK, vi har et par hankjønn i HSK også… Det tok meg maks en uke i klubben å oppdage hvor stor selvtillit gutta har når temaet er "Tiomila", og det har de all grunn til å ha. 8 seire på 11 år forteller alt. Stor takk til juniorer og andrelags-seniorer, som gir meg suveren matching! Dessuten takk til de av gutta som setter alt inn på å legge lista høyt for meg; her holder det ikke å løpe sånn passe bra...
Claes-Tommy Herland All PR er god PR. Forbundets medieansvarlig er på hugget med mobilen etter målgang, og pusher intervjuer på den hjemmesittende presse. Blir oppriktig glad, trolig rørt, av helsides o-oppslag i VG.
Jarle og Kjell Jarle Ausland var landslagstrener, og min personlige trener, i perioden 2005-2007. Orket å bruke frykelig mye tid på å hjelpe meg fram mot å realisere drømmen om VM-gull! Kjell Puck var landslagets stafettcoach i samme periode, som ba meg om å "likvidere" konkurrentene på sisteetappen...
Jørn Sundby Gi min eks-klubbkompis Jørn et kart, og han tegner en herlig løype som går i kryss og har en drøss med poster. Årets VM-speaker er verdens beste til både å sekundere og stipulere. Det står for øvrig 3-3 i vår private håndbak-turnering, som har pågått siden 1994. Neste runde foregår under VM i Sveits i 2012. Det blir utvilsomt etter at VM-løpene er unnagjort, for dette er tøffe tak (bilde her)!
Mamma & pappa Fra mamma har det lekket noen løpe-gener, for hun oppnådde meget frekke tider på både 3000m (9.22) og halvmaraton (1.16). Pappa sies å ha vært rask i sin aktive ungdom, og kompiser som kom på besøk måtte til pers ved hans hjemmesnekrede høydestativ. ”Ta deg nåken lette stigningsløp” sa alltid mamma hvis jeg spurte henne om hva jeg skulle trene, og dermed terpet Maggedutti løpsteknikk til den store gullmedaljen uten å være klar over det. Da jeg flyttet hjemmefra, sørget pappa over at han ikke fikk preppe skiene mine mer. De som virkelig hadde grunn til å sørge var skiene mine, for de har stupt fra Business Class til Braathens Back.
Hanne Staff & Bjørnar Valstad ”Adopterte” meg da jeg kom til BSK i 1997, og har vært Oslo-foreldrene mine siden. Nå som de har trappet ned har vi mindre kontakt enn før, men oppdragelsen de har gitt meg sitter i ryggmargen. Får jeg spørsmål fra yngre utøvere, gjelder det ofte bare å trykke på play og spille av et sitat fra Staff-Valstad. Medaljegrossister i VM-sammenheng.
Enda flere Jon Aase lærte meg Olympiatoppens basistrening på Toppidrettssenteret (TS), Geir Stølsvik masserer og nåler beina mine samme sted, fysioterapeutene Sissel Eskeland og Vendula Klechova er gull verdt på tur med NOF og HSK, Lars Goplen lager eller justerer innleggssåler på no time når jeg har mistet eller herpa de gamle og sist, men ikke minst, er det alltid en eller annen lege i salen på TS.
(Tenk om det bare hadde vært å stikke ut og trene…?!)
|