Dumme dumme ku… Kutt i kneet, piller og sofa. I går var det på tide å slå venstrekneet igjen, for tredje gang på et halvt år. Tredje gangen gjelder det, og nå klarte jeg omsider å slå hull på vidunderet. Et 5 cm langt kutt ble sydd med 6 sting, med tykk tråd som skal tåle en trøkk. Legen tok nemlig høyde for at det skulle være mulig å løpe neste helgs VC i Norge med sting. Dumme dumme ku var av alle ting ute og trente til den neste VC-runden i Sørkedalen da uhellet skjedde. Etter en times løping valgte jeg å dra rett på ned en rufsete li i stedet for å dra rundt og få bedre løpbarhet – ”det blir jo en del dritt neste helg, like greit å venne seg til det”. Der gikk jeg på trynet, og på bakken lå det en lav stein i veien der jeg gikk inn for landing. Hylet mitt var ganske saftig, for det smalt godt og jeg skjønte umiddelbart at dette var saker. Tittet forsiktig ned mot hullet i tightsen, og da kom det nok et hyl… På forrige strekk hørte jeg det knaket i kvistene bak meg, så jeg visste at Anders ikke var langt unna. Hylingen fungerte bra som varsling, for han vek unna fra sitt smarte rundt-veivalg og kom løpende for å se hva den dumme kua hadde funnet på nå. Et kjapt blikk fra sykepleier Nordberg var nok: ”Du må sy. Jeg løper til bilen, og kjører opp igjen hit hvis det ikke er bom.” Jeg så for meg at jeg skulle jogge tilbake, men endte opp med følgende teknikk: to hink på høyre bein, og en forsiktig touch i bakken med venstre. Som gammel speider så jeg meg om etter noe å bruke til kompresjon, men jeg hadde lyst til å beholde supertrøya på siden det var maks ti grader og høljeregn. Løsningen ble mitt Perfekta drikkebelte – den brede strikken kunne surres to ganger rundt kneet og festes med borrelås. Etter noen minutter kommer Anders løpende tilbake. Litt forfjamsa hadde vi dratt av gårde på feil skogsbilvei… Vi måtte opp den forbaska lia igjen for å komme på veien som gikk ned til sivilisasjonen, men denne gangen tok jeg omveien rundt. Tida gikk uendelig sakte, jeg var klissvåt og gjennomkald, tårene var ikke langt unna for det gjorde vondt og jeg har så lyst til å løpe neste helg – men jeg husket i alle fall å lese kartet slik at jeg valgte de riktige veiene tilbake. Og sjelden har jeg vært så glad for å se Anders som da jeg til slutt fikk øye på en svart Peugeot… På Toppidrettsenteret stod legen klar med nål og tråd, bedøvelse og antibiotika, smertestillende og stivkrampevaksine - og utstyr til å fjerne barnåler og annet gørr med. Jeg var nær ved å gå ned for telling både der og et par ganger senere, for jeg ble rett og slett uvel av både blodtrykksfall og rennende blod utover dagen. Synd med det fine hvite sengetøyet gitt! Etter å ha sydd et litt mindre kutt i kneet i 1997, løp jeg NM en drøy uke etterpå. Vi krysser fingrene for VC, men foreløpig er det sofa som gjelder for et kne i dobbel størrelse! VG Dumme dumme ku… (19.06.09 07:25)