Fiasko Skal man først mislykkes, er det like greit å gjøre det skikkelig. VM sprint startet med en godt gjennomført kvalifisering. Jeg løp bra teknisk, følte meg pigg og kunne løpe jevnt fort uten å slite. De få sprintene jeg har løpt i år har vært av høyst varierende kvalitet, så dette var utvilsomt årsbeste. At det holdt til en nokså klar heatseier, var en grei bekreftelse å ta med seg til finalen. Foran finalen var spenningsnivået høyt, slik det gjerne blir og bør være under et VM. Samtidig gledet jeg meg virkelig til å løpe! Første delen av løypa gikk i en botanisk hage like ved Marselisborg slott. Her fikk jeg vel en aldri så liten blackout på vei til andre post. Dette er ikke kvelden for de store analysene, annet enn å slå fast at det gikk ufattelig mye tid her. På vei mot tredje post bestemte jeg meg for å komme meg billigst mulig til mål. Det kommer en langdistanse i morgen, og jeg øynet muligheten for å spare krutt. I neste øyeblikk tok Simone Niggli-Luder meg igjen med to minutter, så da fikk jeg muligheten til å følge hennes vei mot VM-sølv på nært hold. Simone viste seg å ikke ha superflyt i dag, og dermed kunne jeg selv uten å presse maks ha kontakt med henne resten av løypa. -En nyttig påminnelse om hvor mye tid man sparer på å løpe godt teknisk... På vei mot målstreken var jeg mer interessert i å scanne resultattavla enn å spurte. Det er bare å gratulere Hanny Allston med Australias første VM-gull i orientering! Min egen 26. plass er det bare å glemme, nå satser jeg bare på å bite bedre fra meg i morgen. (01.08.06 20:28)